Prostatakreft

Prostatakjertelen omkranser urinrøret som en mansjett ved utløpet av urinblæren og ligger foran endetarmen. I prostatakjertelen produseres væsken som frakter sædcellene ut. Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i de fleste land i den vestlige verden. Utviklingen av sykdommen kan variere, og det kan ta opptil 20 år fra celleforandringene starter via prostatisk intraepitelial neoplasi (PIN) og indolent (latent) kreft til klinisk kreft. De siste 10–20 år er PSA (prostataspesifikt antigen) test tatt i bruk for tidlig påvisning av prostatasykdommer, inkludert kreft. Dette har ført til at prostatakreft diagnostiseres tidligere i sykdomsforløpet. PSA er en blodprøve som oftest er forhøyet ved prostatakreft, men PSA er ikke spesifikk for kreft.

Prostata kreft ilustrasjon

I et lokalavansert stadium vokser kreftcellene utenfor prostatakjertelen. Eksempelvis til urinledere og urinblære.

Forekomst

Prostatakreft er i dag den hyppigste kreftform blant menn, og i 2015 fikk 5061 menn prostatakreft i Norge. Vel 90 prosent av tilfellene oppstår etter fylte 60 år, og noen få under 45 år får sykdommen. Økning i antall med påvist prostatakreft skyldes i all hovedsak introduksjonen av PSA-målinger på 1980-tallet, og økende gjennomsnittlig levealder i befolkningen. Det er fortsatt uklart hvorfor prostatakreft oppstår. Alder, arv, hormoner, kost, miljø og livsstil ser imidlertid ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen.

Risikofaktorer

  • 10 % av prostatakrefttilfellene har bakgrunn i arvelig disposisjon. Familiær opphopning er en sterk risikofaktor. Hvis en eller flere i familien får prostatakreft i relativt ung alder kan dette særlig peke mot at sykdommen er arvelig.
  • Mutasjon i brystkreftgenet BRCA 2 gir spesielt økt risiko. Vi vet at menn med denne genfeil har 20 ganger økt risiko før 60 års alder. I Norge kan disse pasientene tilbys spesiell oppfølging i dag. Menn som har kvinnelige slektninger med tidlig brystkreft eller eggstokkreft i familien, bør derfor få tilbud om å bli vurdert med tanke på arvelig risiko for prostatakreft.

Kilde: Oncolex- prostatakreft

Livsstilsfaktorer

Kosthold og fysisk aktivitet. Det finnes en viss evidens for en sammenheng mellom høyt energiinntak og risiko for prostatakreft spesiell med vekt på umettede og mettede fettsyrer, men disse er utilstrekkelige for en sikker bedømmelse av sammenhengen. Derimot finnes det ikke vitenskapelig grunnlag for at fettredusert kost, vektreduksjon og redusert alkoholforbruk reduserer risikoen for å få prostatakreft. Muligens kan røykestopp og økt fysisk aktivitet redusere risikoen, men det vitenskapelige grunnlaget er utilstrekkelig.

Kosttilskudd med sporstoff og vitaminer. Det finnes et visst vitenskapelig grunnlag for at konsum av tilberedte tomater og omega-3 fettsyrer reduserer risikoen, og at lignaner ikke reduserer risikoen for å få prostatakreft. Det finnes intet vitenskapelig grunnlag for å hevde at isoflavonoider reduserer risikoen for å få kreft i prostata. Det foreligger motstridende data for vitamin D. Her i Veilederen for prostatakreft finner du mer informasjon.

Prostatakjertelen
Prostata (blærehalskjertelen) er en valnøttstor kjertel som ligger under blæren
Video

Kort informasjonsfilm om prostatakreft (engelsk)

Diagnostikk

For å fastslå hvor langt en prostatakreft har utviklet seg, må det gjøres en del undersøkelser og tas prøver. Dette kan være blodprøver, mikroskopiske undersøkelser av prostatavev, ultralydundersøkelser av prostata eller billedprøver for å se på de indre organene.
Noen vanlige undersøkelser er:

  • Klinisk undersøkelse av prostatakjertelen
  • PSA-prøve
  • Biopsi
  • MR (magnetisk resonans)
  • Skjelettscintigrafi
  • Transrektal ultralydundersøkelse
  • Lymfeadenectomi

Les mer på Kreftforeningen sin nettside