Prostatakreft behandling

Mange aspekter ved behandling av prostatakreft er kontroversielle. Den fagpolitiske holdningen har variert mellom ulike land og mellom ulike spesialister.

Et av spørsmålene er om man skal søke å påvise sykdommen tidlig ved å gjennomføre PSA-screening, eller om sykdommens naturlige forløp ubehandlet er så gunstig at behandling med kurativ målsetning og medfølgende livsvarige bivirkninger er uetisk.

De ulike tumortyper har forVeivalgskjellige malignitetsgrader. Derfor er behandlingsmetodene fra pasient til  pasient ulik, fra ingen behandling til omfattende kombinert behandling. For å oppnå optimale behandlingsresultater er det viktig at det finnes etablerte komplette team for diagnostikk og behandling som omfatter urolog, onkolog, radiolog, patolog og uroterapeut.

I desember 2009 ble det for første gang utgitt et nasjonalt handlingsprogram for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft utarbeidet av en gruppe norske urologer og onkologer i regi av Helsedirektoratet. Dette for å bidra til en mer ensartet diagnostikk og behandling av prostatakreft i Norge. 4.utgave ble publisert 4.juli 2014.

Les mer: Handlingsprogrammet.

Kilde: Oncolex, prostatakreft.

 

Sykdomsutvikling og behandling avhenger av svulstens utseende ved mikroskopisk undersøkelse (Gleason score), sykdommens utbredelse og omfang (TNM-klassifisering) og målt PSA-verdi, og avgjøres individuelt. Tendensen går mot å velge mulig helbredende behandling for de fleste under 70 år.

De vanligste behandlingsmulighetene er:

  • Kirurgi
  • Strålebehandling
  • Hormonbehandling

Radikal behandling

Kirurgisk fjerning av hele prostata med sædblærer og den del av urinrøret som går gjennom prostata (radikal prostatektomi) er den eneste kirurgiske kurative alternativet. Radikalitet forutsetter at sykdommen er lokalisert i prostatakjertelen slik at alle kreftcellene kan fjernes. En viss andel kan bli impotente og få urinlekkasje (inkontinens) som følge av en slik operasjon.

Stråleterapi er også et kurativt alternativ. Dagens nye strålemetoder er mer effektive og målrettede, og kan kombineres med hormonbehandling ( ADT=androgen-deprivasjonsterapi) for å gi økt effekt av strålingen. Behandlingslengden med hormonbehandling er vanligvis 3-6 mnd før stråling (neoadjuvant) og 2-3 år etter stråling (adjuvant).

Palliativ behandling

Dersom kurasjon ikke er mulig eller ved tilbakefall etter kurativ behandling kan hormonbehandling gi god effekt. Tidspunkt for oppstart er omdiskutert og avgjøres i samråd med pasient. Aktiv overvåking eller intermitterende hormonbehandling kan være et riktig alternativ i en tidlig fase av sykdommen.

Kilde: Pasientforeningen PROFO.

Mest brukte hormonbehandlinger

(i en hormonsensitiv fase der testosteronfølsomme cancerceller er i flertall)

Orkiektomi

Cirka 90 % av testosteronet i kroppen produseres i testiklene. Orkiektomi, kirurgisk fjerning av testiklene, er en effektiv måte å bli kvitt testosteronet på. Prosedyren utføres vanligvis dagkirurgisk på sykehus. Inngrepet vil være et lite kirurgisk inngrep og pasienten kommer seg raskt postoperativt. Det er et alternativ for en mann som foretrekker en éngangsbehandling.

Da denne tilnærmingen er permanent og irreversibel, velger de fleste menn heller medikamentell behandling.

LHRH-agonister

LHRH, eller luteiniserende-hormon, er et av de viktigste hormonene som sørger for at LH og FSH blir frigitt av kroppen og som blant annet leder til at testosteron produseres i testiklene. Blokkering av LHRH reseptorer i hjernen (hypofysen) er det vanligste alternativet for hormonbehandling.

Dette gjøres med medikamenter som administreres gjennom regelmessige sprøyter én gang i måneden, én gang hver tredje, eller hver sjette måned. Sprøytene settes i underhuden, som regel i bukveggen.

Disse legemidlene kan føre til en svingning i testosteronnivå eller en oppblussing av symptomer på grunn av en innledende forbigående stigning i testosteron de første tre ukene etter injeksjonen. Dette kan resultere i en rekke forskjellige symptomer, fra bensmerte til hyppig vannlating eller problemer med å late vannet. Denne oppblussingen kan unngås ved å gi pasienten et anti-androgen (en tablett) 2 uker i forkant og under de første 2 ukene av behandlingen. På denne måten blokkere testosteronets virkning på prostatakreftcellene.

LHRH-antagonister

En nyere klasse legemidler blokkerer LHRH- reseptoren fra å stimulere til testosteronproduksjon og gir ikke et uønsket innledende oppsving i testosteronet. Denne klassen inkluderer Firmagon® (degarelix), som gis hver måned til menn som et alternativ til orkiektomi eller LHRH-agonister. Pasientene slipper da å ta et anti-androgen (tablett) ved oppstart av behandlingen. Behandling med en antagonist versus en agonist har vist kliniske fordeler i ulike studieresultater. Les mer her.

Bieffekter

Testosteron er det primære mannlige hormonet. Det spiller en viktig rolle i fastsettelsen og opprettholdelsen av den typiske mannlige egenskapen og en hel del andre normale fysiologiske prosesser i kroppen.

Aktuelle bieffekter ved tap av testosteron inkluderer:

  • Hetetokter
  • Erektil dysfunksjon og mindre lyst på sex
  • Tap av bentetthet og økt risiko for brudd (osteoporose)
  • Psykisk utmattelse
  • Økt risiko for diabetes og hjerteanfall/slag
  • Vektøkning og redusert muskelmasse
  • Anemi (lav blodprosent)
  • Hukommelsestap
  • Stigning i kolesterol (spesielt LDL-kolesterol)

De fleste menn som går på hormonbehandling opplever minst noen av disse bieffektene, men det er umulig å forutsi graden av den.

Oppfølging av pasienter under behandling med hormonbehandling

Før en mann starter på hormonbehandling er det viktig at pasienten får god informasjon og forståelse av hvordan et tap av testosteron kan påvirke kroppen og gi ulike bieffekter. Mosjon og trening for å bygge opp muskelmasse er sannsynligvis det beste en mann kan gjøre for å unngå mange av disse bivirkningene. Norsk Urologisk Forening(NUF) har utarbeidet en veileder for fastleger (Prostatakreft- palliativ behandling) som gir en kortfattet oppsummering av de viktigste aktuelle behandlingene, og hvordan disse pasientene bør følges opp hos fastlegen. Last ned her.

NUF har også utarbeidet en veileder til fastleger for oppfølging  av pasienter med  avansert prostatakreft under androgen deprivasjon behandling. Les mer om kastrasjonsbehandling

Helsepersonell

Informasjon på denne nettsiden er beregnet for norske forhold og kun for helsepersonell.

Testosteron stimulerer kreftcellene til vekst og spredning. Ved å blokkere for GnRH reseptorene i hypofysen blir  testosteronproduksjonen i testiklene stoppet og kreftutviklingen kan bremses.
Video

Informasjonsfilm: behandling av prostatakreft (engelsk)